
About me My name is Arnfinn Rølvåg, and I come from Mo i Rana, a town close to the polar circle in Norway. Interest of drawing and painting was always present, but I never took the time to experiment more with it until the last couple of years. How I began painting with pastel colours By the millennium
shift I got a present from a friend; a pastel chalk set. I have
just resigned my job as a leader of a company with some 70 employees,
and had to work three more months. One and a half year later, I was in Switzerland, having sold my car, house and all that was in it. While thinking of what to do next, I began to explore the pastels more…. How the pictures are created Every picture is a process, and normally I have no idea of how it will end up.Most of the pictures started with just applying colours, without anything specific in mind, turning the paper around, applying more colours, and then, like gazing at the clouds, see what shapes can be seen and worked further on. At times it is difficult to find out when the picture is finished. I’ve often ”ruined” the original, only to find new possibilities, and end up with something else. Arnfinn
|
|||
If you are interested,
|
|||
|
|||
About me - longer version My name is Arnfinn Rølvåg, and I come from Mo i Rana, a town with about 25 000 inhabitants, close to the polar circle in Norway. My ” Normal ” Life Born in 1960 as number five of seven
children, I grew up in a larger family than most others in our
area. There were no day nurseries, while most mothers were ”house-wives”,
and since we did not have PC’s, mobile-phones, or TV-games
( Sport From early on, football was one of my main interests. I joined one of the clubs and spent much of my free time playing. Besides being on a team that was winning most of what was possible in our area, we also joined tournaments in Norway, Sweden and Finland. One of the highlights in my football-”career” was to be chosen to a ”best of”- team of juniors that was put together from all the clubs in the area, being the only boy-player. After some trainings with the seniors, I quit football. The joy was gone, and I put the football-shoes ”on the shelf”. They remained there for 15 years until my workplace formed a company-team to join the league of about 30 other teams, …winter indoors and summer outdoors. The fun was back, and I was back to training and playing matches 2-3 times a week, after many years of being ”lazy”. In the wintertime, skiing and volleyball was added to football. |
|
||
After the nine
compulsory years, I did not know what I wanted to be ”when
I grew up”. I joined the high-school. 3 years later, having
certificates in my pocket, Thinking ”why not”, I
some years later joined some friends taking a one year evening
school for office-workers. Work life Having tried being a fisherman in the wintertime, and working in a kindergarten, my main work was connected to the harbours. As one of Norway’s busiest port-cities, Mo i Rana have about 3000 ships a year. Being fortunate having a father working in the harbours, I was allowed to be part of the dock-workers life as soon as I reached the age of 16. Starting with having shifts in the weekends, afternoons after the school, and summer holidays, I ended up being employed some years later, and soon asked to be part of the local union-committee. Since the amount of work varied, we had many part-time workers in addition to the employees. There were years we had up to 400 persons working in our company. After many years of working 3-shift as a docker, I began working in the office. About eight years later I was asked by the ”control-committee” (- consisting of representatives from the biggest harbours and the workers ) to be the leader of the company. After much hesitation I said yes, and held that position over 6 years. |
|
||
Having had an air-gun
since I was fourteen, I enjoyed shooting on target and bottles
for some years. Being summoned to the compulsory 12 months military
service, I was not too pleased at the thought of, in a given future
situation, being ordered to use guns on ”living targets”,
so I signed up to be a ”chief-cook”. After 3 months
schooling, I was spending the next 9 months cooking in a camp holding
700 soldiers, often on exercises and trainings out in the fields
with our brigade of tanks. Being occupied in the normal 2-shift
routines, or finding other excuses, I did not use my gun at all
during the service (…so by the gun-inspections my gun was
always impeccable, and an example to other soldiers… To celebrate being finished with 13 years of school and military, me and a friend went inter-railing in Europe for 2 months, visiting Athens, Paris and London – and many places in between. When I some years later was summoned to revision-exercise, I was applying for civil-service out of conviction. My application was accepted, and the ”penalty” was 4 months extra service for the community, in addition to be trained for another service. By accepting being a cook in the ”bomb-shelter”, I only spent two days learning the basics of the rooms, and when I later asked the leader of a kindergarten close to where I lived, she was happy to have an ”uncle” in her team of ”aunts”, working 4 months for free. |
|
||
My Metaphysical / Spiritual interest Things outside ”the normal”, such as telepathy, ghosts, healing and clairvoyance, was catching my interest from an early age. As soon as I was able to read, I discovered that some weekly family magazines now and then had a section about ” the mystical ”, …articles about ”seers” and things the readers had experienced. At the age of about 14, I saw an advertisement in a newspaper for a book called ”The power of the pyramids”. Although it was costing ”a lot” of money ( ca. £ 20) I ordered it, using most of my savings. That was the first book I bought….but there were many, many more to come, covering most aspects of metaphysics . (religion, yoga, shamanism, meditation, reincarnation, healing, clairvoyance, after-life experiences, channelling, …) Except for a 3 day course in Yoga at about 20, I was fairly private in my search, and was not attracted to joining ”congregations” or groups of any kind. It was more of a personal ”hobby” and I liked to be free to explore and try out things for myself without being confined into belief systems, and tried to apply it in the normal day without making a big deal out of it. Most of my travels and holidays were
also in one way or the other connected to my metaphysical interest,
and until recent years my friends and family did not know too much
of what I actually were doing on some of my journeys (…or
did they ? Here are some snapshots : |
|
||
Although being baptized and having done the Confirmation, I was not a regular guest in the church J. But to visit Israel and places described in the Bible was very tempting. My girlfriends girlfriend was married to an Israeli and when they invited us to visit, we gladly accepted. We spent 4 weeks with our ”private guides” visiting most of the historical places and cities. America (1994) In 1993 an American channeller held a one week workshop in southern Norway, with healing, clairvoyance and channelling. I attended, and that led to that I signed up for a one month workshop in Sedona, Arizona, in spring 1994. We were a group of about 20 people from many different countries, having a very intense month. Every day, six days a week, was filled with exercises, starting at nine with about an hour of physical exercise (..the partner of this channeller was a teacher in Chi-gong..) before the ”other” exercises, lectures, channellings, and discussions that went on until six, seven in the evening. A three day trip to the Grand Canyon (camping in tents), and some excursions to beautiful places in the Sedona area, also let us experience the land… with exercises included. With a couple of others, I also visited some of the vortexes in the area on our ”free time”. |
|
||
Since I bought my first book (about
the pyramids) I always wanted to have a ”close encounter” to
these old giants on the Giza-plateau. Being on a 14 days holiday
on Cyprus with one of my brothers, we decided to take a 3 day boat
trip that included a day in Cairo’s museums and to the Giza
Pyramids. Although the Sphinx was smaller than I thought, the pyramids
and the place were amazing. Three weeks ( 1997 -99 ?) Seeing an advertisement for a trip
to a known English healer and ”psychic - surgeon”,
I contacted the organizer and signed up for the one-week trip.
He and his wife has been arranging these trips several times a
year for some years, with groups of about 40 people, most of them
seriously ill, and he was a bit surprised after asking me for ”what
problem I was searching healing for”, and I answered ”nothing
in particular, just write general on
your note”. He accepted that, but added (probably thinking
I was very shy with my ”secret problem”), that the
healer would anyway ”find out” . The real reason was that I found it intriguing to see the well-known ”psychic - surgeon” in action. Once in England, he ” did not
hear” that I said he did not have to be in the room with
me (..curious about my ”secret” ? At one of my first appointments, small-talking with the healer while he was doing his ”work” on me, I offered him a massage, which he gladly accepted, leaving the organizer ”mouth-open” when I was having the famous healer on the bench. He continued to join me…. When this healer later, for the first time was to spend a week in Norway, the organizer contacted me and said I had to come. I could be part of the team, or to have a room and do massage and healing myself. I accepted to come, but as a ”normal guest”. The next time he came to Norway, I agreed to be part of the team… |
|
||
In early summer 1999 I signed up for a week workshop in Denmark, having seen an advertisement in a Danish spiritual magazine I’ve been subscribing for many years. Gradually over the past years, I was feeling more and more restless. A year or two before, I have written my resignation, but were persuaded to continue in my job. Now this feeling from within was stronger than ever. In spite of all the knowledge and experiences I’ve gained, and the soul searching I’ve done, I had no idea what to do next. I felt that getting a new job was not going to solve anything. Should I quit anyway ? As a ”last” attempt to be inspired what to do next, I joined the Danes as the only ”foreign”. Guest teachers were an experienced English medium and her partner. Some of the exercises was aiming towards having us to perform a spiritual-church service at the end of the week ( …which they have been doing for years…). When I was leaving, the English couple said I had to come visit them in England. Having hardly talked with them in private during the week, I thought that it was just the polite things one say on such occasions. After this week I was no closer to
finding answers to my personal questions. England ( 1999 - 2000) Much to my surprise, she contacted me some months later and asked if I was interested in joining them to a week workshop in Switzerland in October, combining it with visiting them in England. The workshop did not attract me too much, but to see more of England was a wish I’ve had for many years, knowing there were many ”special” places not too far from where they lived. I accepted the invitation, and spent two weeks (..one week before and one after the workshop in Switzerland) visiting Avebury, Stonehenge, Tintangle Castle, Glastonbury and the area around, besides joining them at their services in the spiritual churches in the area. Half a year later I was invited to be a teacher together with my medium-friend on a week workshop in England with healing and medium-ship as topics. With people from England and Switzerland, and simultaneous translation, it was an experience. |
|
||
Autumn 1999 I knew I had to make a decision. I’ve tried to find the right moment, but I understood it would not come. I was ”burned out”, and it was not something that could be cured with a long vacation, or change of work. I also had the feeling I’ve filled my life-contract – if there was any. Although not knowing what to do, I knew what I did not. Thinking practical, work-wise and for myself, I decided to give my resignation in December, knowing that I had to work until 31 st of March. I raised the mortgage on the house as much as possible, and freed enough money to pay the loans and living costs for a year or so, …enough time to find out…? In summer 2000 I made one room in the house to a ”massage and healing room” after several requests from different people, and I had many good moments there. Doing some travelling also, the year
and the money soon ran out. I put the house out for sale, knowing
that everything in it - all of my old life - also had to go. Now
what ? |
|
||
At the workshop in Switzerland in October 1999, I met Christine. She was organizing the workshop together with a colleague, and was also doing the translation. I was at the moment single, and not too keen on starting a new relationship, especially at this period of my life, but after the workshop we continued to be in contact. She and her colleague was renting a two apartment house together some 50 km from Zürich, and by the time I was putting the house out for sale, they kindly offered me to come and stay in Switzerland for a while. In July I arrived with a couple of bags, exhausted, in a country where I did not know the language, and to stay with someone I did not know too well. I was definitely ”out on a limb”. They were both working, so I often had time for myself. I was surfing the net, going for walks, and gradually spending more time exploring the pastel-chalks I’ve brought with me – the gift Christine earlier had given me. I hardly did watch TV– especially
on my own – ( most of the channels were in German ) but one
day I decided to have CNN in the background while doing some housework.
Some minutes after I’ve turned the TV on, there were ”breaking
news”. It was September 11. 2001. |
|
||
June 2004 I’ve exchanged my painting time with trying to obtain a basic knowledge about computers, programs, and how to create a web-page. The last painting was made about a year ago, but maybe soon I’ll find the time to paint again. Often in my thoughts, but not so
often expressed, I will use this opportunity to thank my parents,
family, partners, friends, colleagues and everybody else I’ve
met in my life ....and thanks to myself .... Arnfinn
|
|
||
Om meg selv Mitt navn er Arnfinn Rølvåg, og jeg kommer fra Polarsirkelbyen Mo i Rana i Norge. Min interesse for tegning og maling var alltid tilstede, men jeg tok meg ikke tid til å eksperimentere mere med det før i de siste par årene. Hvordan jeg begynte å male med Pastellfarger Ved årtusenskiftet fikk jeg en gave fra
en venninne; et sett pastell-kritt. Jeg hadde akkurat sagt opp
min jobb som leder av en bedrift med ca. 70 ansatte, og måtte
arbeide oppsigelsen på tre måneder. Et og et halvt år senere var jeg i Sveits. Jeg hadde solgt min bil, mitt hus og alt som var i det. Mens jeg tenkte på hva jeg ville gjøre videre, begynte jeg å utforske pastellkrittene mer.... Hvordan bildene er blitt til Hvert bilde er en prosess, og vanligvis har jeg
ingen ide om hvordan de vil bli til slutt. Mesteparten av bildene
started ved at jeg, uten å ha noe spesielt i hodet, ”smurte” på farger,
snudde papiret, og ”smurte” på mere farger, for
så – slik man med litt fantasi ser former i skyene
- se hvilke deler som kunne arbeides videre med. Arnfinn
|
|||
Hvis du er interessert,
|
|||
|
|||
Om meg selv - lengre versjon Mitt navn er Arnfinn Rølvåg, og jeg kommer fra Mo i Rana, en by med ca. 25 000 innbyggere tett under Polarsirkelen i Norge. Mitt ” Normale ” Liv Født i 1960 som nummer fem av syv
søsken, vokste jeg opp i en større familie enn
vanlig. Det var ikke barnehager og de fleste mødre var ”hjemmeværende
husmødre”, og siden vi ikke hadde Pc-er, mobiltelefoner,
eller TV-spill ( Sport Fra tidlige år var fotball en av mine hovedinteresser. Jeg meldte meg inn i en av klubbene, og brukte mye av min fritid med å trene der eller ”hjemme”. Ved siden av å være på et lag som vant mesteparten av det som var mulig i vårt område, deltok vi også på turneringer i Norge, Sverige og Finland. Et av mine høydepunkter i min fotball- ”karriere” var å bli tatt ut til et lag sammensatt av de beste juniorene fra alle de lokale klubbene, som eneste guttespiller. Etter noen treninger med seniorlaget, sluttet jeg med fotball. Spillergleden var vekk, og jeg la fotballstøvlene ”på hylla”. De ble liggende der i 15 år, til vi dannet et bedriftslag og ble med i serien med ca. 30 andre lag,… innendørs om vinteren og ute om sommeren. Spillergleden var tilbake og jeg begynte å trene eller spille kamper 2-3 ganger om uken, - etter mange ”late” år. Om vinteren kom ski og volleyball i tillegg til fotball. |
|
||
Etter de ni obligatoriske årene,
visste jeg ikke hva jeg skulle bli når jeg ”ble stor”.
Jeg begynte på gymnaset. Etter tre år, med vitnemålet
i lomma, …visste jeg fremdeles ikke…( Noen år senere tenkte jeg ”hvorfor ikke”, og tok et års kveldsskole på yrkesskolens kontorlinje sammen med noen venner. I 1996-97, etter å ha vært leder i en bedrift noen år, tok jeg en ett års lederutdanning, … mest for å evaluere meg selv. Arbeidsliv Selv om jeg hadde vært fisker i vinterhalvåret og barnehageonkel, var mesteparten av mitt arbeidsliv knyttet til havnene. Som en av Norges travleste havnebyer, har Mo i Rana ca. 3000 skipsanløp i året. Jeg var heldigstilt med en far som var havnearbeider, og kunne delta i Losse- og Laste arbeidernes liv så snart jeg var 16 år. Etter å ha startet med helgearbeid, ettermiddagsskift etter skoletid, og arbeid i sommerferier, ble jeg fast ansatt noen år senere, og snart del av fagforeningsstyret. Siden arbeidsmengden varierte, hadde vi mange deltids-arbeidere i tillegg til de fast ansatte. Enkelte år var det opptil 400 arbeidere som hadde hatt arbeid i bedriften. Etter mange år som losse- og lastearbeider på 3-skift, begynte jeg å arbeide på kontoret. Omtrent åtte år senere ble jeg spurt av ”kontrollkomiteen” (- bestående av representanter fra de største havnene og arbeiderne) om jeg kunne ta over som leder. Etter mye tvil sa jeg ja, og var i den posisjonen i over 6 år. |
|
||
Jeg hadde hatt luftgevær siden jeg var 14 år, og hadde glede noen år med å skyte på blink og flasker. Etter å ha blitt innkalt til de obligatoriske 12 måneders militærtjeneste, likte jeg ikke tanken på - i en tenkt fremtidig situasjon - å bli gitt ordre om å bruke våpen mot ”levende mål”, så jeg meldte meg til å bli ”overkokk”. Etter 3 måneders skole, tilbrakte jeg de resterende 9 måneder i en leir med 700 soldater – ofte på trening og militærøvelser med vårt batteri med stridsvogner. Siden jeg var beskjeftiget med den normale kokketjenesten
på 2-skift - eller fant andre unnskyldninger - , brukte jeg
ikke geværet mitt en eneste gang (skarpskudd eller fis) i
løpet av militærtjenesten (….så ved geværinspeksjonene
var mitt gevær uklanderlig, og et eksempel for andre soldater… For å feire at vi var ferdig med 13 år med skole og militær, dro jeg og en venn på interrail i to måneder gjennom Europa, hvor vi besøkte Aten, Paris og London – og mange steder i mellom. Da jeg noen år senere ble innkalt til repetisjonsøvelse, søkte jeg om siviltjeneste på grunn av overbevisning. Min søknad ble innvilget, og ”straffen” var 4 måneders ekstra samfunnstjeneste, i tillegg til å bli skolert til en annen tjeneste. Siden jeg aksepterte å være kokk i bomberom, behøvde jeg bare et 2 dagers kurs for ”bomberomspersonal”. I nærheten av der jeg bodde var det en barnehage, og da jeg spurte lederen, var hun glad for å få en ”onkel” i sitt team av ”tanter”, som kunne arbeide 4 måneder gratis. |
|
||
Min Metafysiske / Spirituelle interesse Ting utenom det ”normale” - slik som telepati, spøkelser, healing og klarsyn – fanget fra tidlig av min interesse. Så snart jeg kunne lese oppdaget jeg at noen blader hadde artikler om ”det overnaturlige” med ”seere” og ting leserne hadde opplevd. Da jeg var ca. 14 år, så jeg en annonse i en avis for en bok som het ”Pyramidenes Krefter”. Selv om den kostet ”en formue” ( ca. 250 kr), bestilte jeg den og brukte mesteparten av sparepengene. Det var den første boken jeg kjøpte….men det skulle bli mange, mange flere som dekket de fleste aspekter av metafysiske emner (..religion, yoga, sjamanisme, meditasjon, reinkarnasjon, healing, clairvoyance, etter-døden opplevelser, kanalisering…) Foruten et 3 dagerskurs i Yoga da jeg var 20, var jeg ganske privat i min søken, og var ikke tiltrukket av ”menigheter” eller grupper av noe slag. Det var mer en personlig ”hobby” og jeg likte å være fri til å utforske og prøve ut ting for meg selv uten å bli begrenset av tros-sysemer, og prøvde å bruke det i hverdagen uten å lage det til noe spesielt. Mange av mine reiser og ferier har også i en eller annen
grad vært knyttet til min metafysiske interesse, og inntil
de senere år visste ikke mine venner og familie for mye om
hva jeg gjorde på mine utflukter (…eller gjorde de
? |
|
||
Selv om jeg var døpt og konfirmert, var jeg ikke en hyppig
kirkegjenger Amerika (1994) I 1993 holdt en amerikansk kanaliserer en ukes workshop i Sør-Norge, med healing, clairvoyance og kanaliseringer. Jeg deltok, og det førte til at jeg meldte meg på til en måneds workshop i Sedona, Arizona, våren 1994. Vi var en gruppe på ca. 20 personer fra mange land som hadde en intensiv og interessant måned. Hver dag, 6 dager i uken, var fylt opp med øvelser. Vi startet klokken 9 med en times fysiske øvelser (…venninnen til denne kanalisereren var Chi-Gong lærer..) før vi fortsatte med ”andre” øvelser, forelesninger, kanaliseringer, og diskusjoner som varte til 6-7 om kvelden. En tre dagers tur til Grand Canyon hvor vi overnattet i telt, og noen utflukter til skjønne steder i Sedona området, lot oss også se noe av landet….med integrerte øvelser. Med et par andre i gruppen besøkte jeg også noen av energistedene i området på vår ”fritid”. |
|
||
Siden jeg kjøpte min første bok (..om Pyramidene), hadde jeg hatt et ønske om ”nærkontakt” med disse gamle kjempene på Giza-platået. Da jeg var på en 14 dagers ferietur på Kypros med en av mine brødre, bestemte vi oss for å ta et 3 dagers cruise med båt som inkluderte en dag i Kairos museer og til Giza pyramidene. Selv om Sfinksen var mindre enn jeg hadde trodd, var pyramidene og plassen imponerende. Tre uker (1997-99 ?) Etter å ha sett en annonse for en tur til
en kjent engelsk healer og ”psykisk-kirurg”, kontaktet
jeg arrangøren
og meldte meg på denne ukes turen. Han og kona hadde arrangert
disse turene flere ganger om året i noen år, med grupper
på ca. 40 personer, hvor mesteparten var alvorlig syk, og
han var litt overasket etter å ha spurt meg om ”hvilket
problem jeg søkte healing for”, da jeg svarte ”ikke
noe spesielt,… bare skriv generelt på ditt
skjema”. Han aksepterte det, men tilføyde (..mens
han sannsynligvis tenkte at jeg var veldig sjenert med mitt ”hemmelige
problem”..), at healeren ville uansett finne det ut (..og
så ville han selv.. Da vi kom til England ”hørte han
ikke” at jeg sa at han ikke behøvde å bli med
meg på behandlingsrommet (…nysgjerrig på min ”hemmelighet” ? På en av mine første behandlinger, mens jeg småsnakket med healeren mens han gjorde sitt ”arbeid”, tilbød jeg ham en massasje - noe han glad takket ja til – og lot arrangøren bli stående med åpen munn mens jeg hadde healeren på benken. Han fortsatte å følge meg …. Da denne healeren senere for første gang skulle komme en uke til Norge, kontaktet arrangøren meg og sa jeg måtte komme. Jeg kunne være en del av teamet, eller ha et massasje og healing-rom for meg selv. Jeg aksepterte å komme, men som en ”normal gjest”. Neste gangen han kom til Norge, sa jeg ja til å bli en av teamet... |
|
||
Våren 1999 meldte jeg meg på en workshop i Danmark, etter å ha sett en annonse i et dansk alternativt magasin som jeg hadde abonnert på i mange år. Gradvis over de siste årene var jeg blitt mer og mer rastløs. Et par år tidligere hadde jeg skrevet min oppsigelse, men ble overtalt til å fortsette i jobben. Nå var denne indre uroen sterkere enn aldri før. Til tross for kunnskapen jeg hadde opparbeidet og opplevelser jeg hadde hatt, og sjelesøkingen jeg hadde gjort, hadde jeg ingen ide om hva jeg ville gjøre videre. En ny jobb ville ikke løse noe. Skulle jeg si opp uansett ? Som et ”siste forsøk” på å finne en inspirasjon, tilsluttet jeg meg danskene som eneste ”utlending”. Gjestelærere var et erfarent engelsk medium og hennes mann. Noen av øvelsene hadde som mål at vi ved ukens slutt skulle utøve en ”spirituell gudstjeneste” (..noe de hadde gjort regelmessig i årevis..) Da jeg var på hjemtur, sa det engelske paret at jeg måtte komme og besøke dem i England. Siden jeg ikke hadde snakket med dem privat i mer enn et par minutter i løpet av uken, tenkte jeg at det var vel sånt man sier i en slik anledning. Etter denne uken var jeg ikke noe nærmere til å finne svar på mine personlige spørsmål. England ( 1999 – 2000) Til min overraskelse kontaktet hun meg noen måneder senere, og spurte om jeg ville bli med dem på en ukes workshop i Sveits i oktober, kombinert med et besøk til dem i England. Workshopen interesserte meg ikke så mye, men å se mer av England var et ønske jeg hadde hatt lenge, og jeg visste det var mange spesielle steder i nærheten av hvor de bodde. Jeg sa ja til invitasjonen og tilbrakte to uker (..en før og en etter workshopen i Sveits) hvor jeg besøkte Avebury, Stonehenge, Tintangle Castle, Glastonbury og området omkring, foruten at jeg var med dem når de deltok i spirituelle gudstjenester i forskjellige kirker i området. Et halvt år senere ble jeg invitert til å være lærer sammen med henne på en ukes workshop i England, med healing og medialitet som emner. Med ca. 20 deltakere fra England og Sveits, og simultan-oversetting, var det en opplevelse. |
|
||
På høsten 1999 visste jeg at jeg måtte ta en avgjørelse. Jeg hadde prøvd å finne det riktige tidspunkt, men forsto at det ikke ville komme. Jeg var ”utbrent”, og det var ikke noe som kunne kureres med en ferie eller bytte av arbeidsplass. Jeg hadde også følelsen av å ha oppfylt min ”livsoppgave” – hvis der var noen. Selv om jeg ikke visste hva jeg ville videre, visste jeg hva jeg ikke ville. Ut av praktiske årsaker arbeidsmessig og for meg selv, bestemte jeg meg for å levere inn oppsigelsen i desember, og visste jeg måtte arbeide til 31.mars. Jeg økte huslånet så mye som mulig, og frigjorde nok penger til å betale lån og vanlige utgifter for et år eller så,…tid nok til å finne ut…? Sommeren 2000 omgjorde jeg et rom i huset til et ”massasje- og healing-rom” etter flere oppfordringer fra venner og bekjente, og hadde mange gode stunder der. Jeg reiste også en del, og snart rant året og pengene ut. Jeg satte huset ut til salg, vel vitende om at også alt i det - alt av mitt gamle liv - også måtte gå. Hva nå… ? |
|
||
På workshopen i oktober 1999 ble jeg kjent med Christine. Hun og en venninne organiserte denne workshopen, og hun var også oversetter. Jeg var for øyeblikket singel, og ikke for interessert i å starte et nytt forhold, spesielt på dette stadiet av mitt liv, men etter workshopen fortsatte vi å holde kontakten. Hun og venninnen leide en tomannsbolig sammen cirka 50 kilometer fra Zürich, og da jeg hadde satt huset ut til salg, tilbød de meg å komme til Sveits. I juli ankom jeg med koffert og bag, utslitt, til et land jeg ikke kunne språket, og til å bo sammen med noen jeg ikke kjente for godt. Jeg var definitivt ”ute på en gyngende gren”. De arbeidet begge to, så jeg hadde ofte tid alene. Jeg surfet på nettet, gikk turer, og brukte gradvis mer tid til å prøve ut pastellkrittene som jeg hadde tatt med – en gave Christine tidligere hadde gitt meg. Jeg så nesten ikke på TV – spesielt ikke alene – (..mesteparten av kanalene var Tyske..) men en dag tenkte jeg at jeg kunne ha CNN på i bakgrunnen mens jeg gjorde noe husarbeid. Noen minutter etter at jeg slo på Tv-en ble sendingen avbrutt av nyheter. Det var 11. september 2001. |
|
||
Jeg har byttet ut min malertid med tid til å tilegne meg kunnskap om computere, programmer, og hvordan man lager en Web-side. Det er nesten et år siden jeg malte det siste bildet, men jeg håper snart å kunne finne tid til maling igjen. Ofte i mine tanker, men ikke så ofte uttrykt,
vil jeg bruke denne anledningen til å takke mine foreldre,
familie, partnere, venner, kolleger, og alle andre jeg har møtt
i mitt liv ....og takk til meg selv.... Arnfinn
|
|
||
Über mich Mein Name ist Arnfinn Rølvåg, ich komme aus Mo i Rana, einer Stadt nahe am Polarkreis in Norwegen. Interesse am Malen und Zeichnen war schon immer vorhanden, aber ich nahm mir nie die Zeit um damit zu experimentieren, bis in den letzten vergangenen paar Jahren. Wie ich mit Pastellkreiden zu malen begann Beim Millenium wechsel erhielt ich ein Geschenk
von einer Kollegin; ein Pastellkreiden Set. Ich hatte eben erst
meinen Job als Chef einer Firma mit 70 Arbeitern gekündigt
und musste noch 3 Monate arbeiten. Eineinhalb Jahre später war ich in der Schweiz, hatte ich mein Auto, Haus und alles was darin war verkauft. Während ich nachdachte was als nächstes zu tun wäre, begann ich die Pastellkreiden mehr zu erforschen.... Wie die Bilder entstehen Jedes Bild ist ein Prozess, normalerweise habe
ich keine Idee wie es enden wird. Manchmal ist es schwierig herauszufinden, wann ein Bild fertig ist. Ich habe schon oft das Original ” ruiniert” nur um noch mehr Möglichkeiten zu finden und mit etwas anderem zu enden. Arnfinn
|
|||
Wenn du interessiert bist,
|
|||
|
|||
Über mich - längere version Mein Name ist Arnfinn Rølvåg, ich komme aus Mo i Rana, einer Stadt nahe am Polarkreis in Norwegen, mit ungefähr 25'000 Einwohnern. Mein ” normales ” Leben Ich wurde in 1960 als fünftes von sieben Kindern geboren und wuchs in einer grösseren Familie auf, als andere in unserer Umgebung. Da waren keine Kindertagesstätten, weil
die Mütter Hausfrauen waren und weil wir keine PCs, Mobiltelefone
oder TV-Spiele hatten ( Sport Sehr früh in meinem Leben war Fussball eine meiner Hauptinteressen. Ich startete in einem Club und verbrachte viel Freizeit mit Fussball spielen. Weil unserem Team die meist möglichen Spiele in unserer Gegend gewann, konnten wir auch an Spieltouren in Norwegen, Schweden und Finnland teilnehmen. Eines meiner grössten Erlebnisse während meiner Fussball-“karriere“ war, das ich ausgewählt wurde, in einem Team der besten Junioren ( bis 18 Jahren ) mit zu spielen, die ausgewählt wurden aus allen Clubs in unserer Gegend. Ich war der einzige der mit 15 Jahren ( Kat. Knaben) dazu genommen wurde. Nach einigen Trainings im ”Senioren-Team”, gab ich das Fussballspielen auf. Die Freude war weg und ich hängte meine Kickerschuhe an den Nagel. Da blieben sie auch für die nächsten 15 Jahre, bis an meinem Arbeitsplatz ein Firma-Team gegründet wurde, um Teilnehmer zu sein in einer Klasse die ungefähr 30 andere Teams beinhaltete....im Winter spielten wir in der Halle und im Sommer draussen. Der Spass am Spiel war wieder da und ich trainierte 2-3 mal in der Woche, nach so vielen ” faulen” Jahren. Während des Winters, kamen Skisport und Volleyball dazu. |
|
||
Nach den 9 obligatorischen Schuljahren, wusste ich nicht was
ich werden wollte wenn ich ”erwachsen” bin. Dann ging
ich ans Gymnasium. 3 Jahre später hatte ich meinen Abschluss
in der Tasche....und wusste immer noch nicht .... ( ” Warum nicht ” dachte ich und ging mit ein paar Freunden an eine Abendschule für Kaufmännische Berufe. In 1996-97, nachdem ich für ein paar Jahre Geschäftsleiter war, ging ich 1 Jahr lang Nebenberuflich an eine Managerschulung, um mich selber (ein) zu schätzen . Arbeitsleben Nachdem ich ausprobiert hatte, wie es ist Fischer zu sein im Winter und in einem Kindergarten gearbeitet hatte, begann ich im Hafen zu arbeiten. Als eine der geschäftigsten Hafenstädte Norwegens, hat Mo i Rana ca. 3000 Schiffe pro Jahr. Ich hatte den Vorteil das mein Vater am Hafen arbeitete und mir wurde gestattet schon mit 16 Jahren ein Hafenarbeiter zu sein. Ich begann mit Wochenend-schicht und Nachmittagschicht nach der Schule, sowie Sommer und Ferienablösungen. Ein paar Jahre später wurde ich fest angestellt und war bald auch im lokalen Fachvereinskomitee. Weil wir unterschiedlich viel Arbeit hatten, mussten wir zu unseren Festangestellten auch Teilzeitarbeiter haben. In manchen Jahren hatten wir bis zu 400 Leute die in unsere Firma beschäftigt waren. Nach vielen Jahren als 3 Schicht Hafenarbeiter, begann ich im
Büro zu arbeiten. Nach 8 Jahren wurde ich vom Kontroll-Komietee
( ..bestehend aus den Leitern der grössten Hafen und Arbeiterrepräsentanten..)
gefragt, die Geschäftsleitung zu übernehmen. Nach langem
Zögern sagte ich ja und hielt diese Position über 6 Jahre. |
|
||
Seit ich 14 war hatte ich ein Luftgewehr, schiessen auf Zielscheiben
und Flaschen machte mir Spass. Während 12 Monaten obligatorischem
Militärdienst, war ich nicht erfreut über den Gedanken,
das mir in Zukunft befohlen werden könnte auf lebende Zielscheiben
schiessen zu müssen und so Unterschrieb ich beim Militär,
ein Küchenchef zu sein. Nach 3 monatlicher Ausbildung, verbrachte
ich die restlichen Monate in einem Camp mit 700 Soldaten, die oft
in den Feldern mit unseren Panzern am Üben waren. Da ich in
einer 2 Schicht beschäftigt war oder ganz einfach Ausreden
gebrauchte, benutzte ich mein Gewehr nicht während meiner
Dienstzeit....( bei den Inspektionen war mein Gewehr immer tadellos
und ein Beispiel für andere Soldaten Um das Ende der 13 Jahre Schule und Militär zu feiern, gingen ein Freund und ich für 2 Monate auf Inter-Railing, besuchten Athen, Paris, London und viel Orte die dazwischen liegen. Später wurde ich aufgefordert den Militärdienst zu wiederholen und ich bat aus Überzeugung darum Zivildienst machen zu können. Meine Anfrage wurde akzeptiert und die Strafe dafür war, das ich 4 Monate Sozialdienst leisten musste und lernen musste wie ein Luftschutzbunker funktioniert. Da ich aber schon als Koch im Bunker gearbeitet hatte, brauchte ich nur 2 Tage um das Notwendigste zu erlernen, danach fragte ich im Kindergarten nach, ob mein Sozialdienst da geleistet werden konnte. Die Leiterin war ganz glücklich darüber einen ” Onkel ” in Ihrem Team von ”Tanten ” zu haben, der zudem 4 Monate gratis arbeitete. |
|
||
Meine Metaphysische / Spirituelle Interessen Dinge jenseits vom ”Normalen” wie zum Beispiele Telepathie, Geister, Heilen und Hellsichtigkeit, waren schon immer Dinge, die schon früh mein Interesse geweckt haben. Sobald ich lesen konnte, entdeckte ich, das gewisse Familienmagazine zwischendurch mal eine Sektion über ” das Mystische ” hatten und Artikel schrieben über Seher und Erfahrung von Lesern. Ich war 14 Jahre alt, als ich eine Werbung in einer Zeitung sah, über ein Buch mit dem Titel ” Die Kraft der Pyramiden ” . Obwohl es sehr viel Geld kostete ( ca. 20 Pfund ) bestellte ich es und verbrauchte dazu das Meiste von meinem ersparten Geld. Das war das erste Buch das ich mir kaufte....es sollten aber noch viele, sehr viele darauf folgen. Die meisten Aspekte über Metaphysik wurden abgedeckt, ( Religionen, Yoga, Schamanismus, Wiedergeburt, Heilen, Hellsichtigkeit, nach dem Leben Erfahrungen, Durchsagen und so weiter...) Ausser einem 3 Tage Kurs in Yoga mit ca. Zwanzig, war ich ” privat ” unterwegs in meinem suchen des Wegs. Versammlungen oder Gruppierungen gleich welcher Art übten keine Anziehungskraft auf mich aus. Es war mehr ein sehr persönliches ” Hobby ” und ich mochte es unabhängig und frei zu sein um selber für mich heraus finden und entdecken zu können, ohne Glaubenssystemen zu vertrauen. Ich versuchte es ins tägliche Leben einzubringen ohne gross Worte darüber zu verlieren. Meine Reisen und Ferien waren meistens mit meinem
Interesse am Metaphysischem verbunden. Bis in den letzten paar
Jahren wussten weder meine Familie noch Freunde viel über
was ich eigentlich tat auf meinen Reisen (... oder taten sie...
? Hier ein paar Beispiele: |
|
||
Israel ( 1985? ) Obwohl ich getauft und auch Konfirmiert wurde, war ich kein regelmässiger
Gast in der Kirche Amerika ( 1994) In 1993 veranstaltete ein Amerikanischer ” Channeller ” einen Wöchigen Workshop, im Süden von Norwegen. Mit Heilen, Hellsichtigkeit, und Kanalisieren. Ich nahm daran teil und endete damit, für einen monatigen Workshop unterschrieben zu haben, in Sedona, Arizona, im Frühling 1994. Wir waren eine 2o köpfige Gruppe, mit Menschen aus vielen verschiedenen Ländern, die einen intensiven Monat verbrachten. Jeden Tag, sechs Tage die Woche, war gefüllt mit Übungen. Wir starteten um neun Uhr mit ca. 1 Stunde körperlicher Betätigung, (....die Partnerin des Channelers war Chi-Gong- Lehrerin...) fuhren dann weiter mit ” anderen Übungen wie, Lektüren, Kanalisieren und Diskussionen welche bis Sechs oder Sieben Uhr am Abend andauerten. Ein 3 Tage-Ausflug zum Grand Canyon ( Übernachtung im Zelt ) sowie verschiedene Ausflüge an wunderbare Orte, im Gebiet von Sedona, gaben uns die Möglichkeit das Land zu erfahren.... inklusive Übungen. Mit ein paar Anderen, besuchte ich in der ” freien Zeit ” verschiedene Enegie-Orte in der Umgebung von Sedona. |
|
||
Ägypten ( 1996? ) Seit ich mein erstes Buch ( über die Pyramiden ) gekauft hatte, wollte ich schon immer eine nähere Begegnung mit diesen alten Giganten auf dem Giza-Plateau haben. Ich war mit einem meiner Brüder für 14 Tage auf Cypern in den Ferien. Wir beschlossen einen 3 Tage Ausflug zu buchen, der mit dem Boot nach Ägypten, sowie nach Kairo ins Museum und zu den Pyramiden von Giza führte. Obwohl die Sphinx kleiner war als ich dachte, war der Ort und die Pyramiden erstaunlich. Drei Wochen ( 1997-99 ) Als ich eine Werbung für eine Reise nach England sah,
eines bekannten Heilers und ”psychic - surgeon”,
nahm ich Kontakt auf mit dem Organisator und nahm teil an der einwöchigen
Reise. Er und seine Frau Organisierten schon seit Jahren diese
Reisen mehrmals im Jahr. Immer mit Gruppen von ca. 40 Leuten und
die meisten davon schwer krank. Er war etwas erstaunt als er mich
fragte was denn ” mein
Problem ” sei, warum ich Heilung benötige, ich ihm Antwortete,” nichts
bestimmtes, schreib einfach generell auf deine
Notizen”. Er akzeptierte das (..wahrscheinlich dachte er,
ich wäre zu scheu um meine geheimen Probleme zu erzählen...
), fügte aber noch hinzu, das der Heiler es sowieso herausfinden
würde (..und so würde ER selber.. Der wirkliche Grund, ich war sehr neugierig den gut bekannten ” Übersinnlichen-Chirurgen” in Aktion zu sehen. In England ”hörte er nicht ” das ich sagte er
brauche nicht mit mir im Zimmer mit dem Heiler zu sein (... neugierig über
mein Geheimnis....? Bei einem meiner ersten Besuche beim Heiler, unterhielten wir uns ein wenig, während er arbeitete. Ich bot ihm eine Massage an, welche er freudig annahm, was auslöste das der Organisator seinen Mund weit offen hatte und ich den Heiler auf der Massagebank. Er war danach bei jeder Sitzung mit dabei. Später kam der Heiler für eine Woche nach Norwegen, der Organisator sagte zu mir ich müsste unbedingt auch da sein. Ich könnte Teil des Teams sein, oder einen Raum für mich haben und Heilungen und Massagen anbieten. Ich akzeptierte da zu sein aber nur als ” normaler Gast ”. Beim nächsten mal als er nach Norwegen kam, war ich damit einverstanden Teil vom Team zu sein. |
|
||
Im Frühsommer 1999 buchte ich einen Wöchigen Workshop in Dänemark, ich sah eine Anzeige in einem Dänischen Magazin für Spirituelle Dinge, das ich schon seit Jahren abonniert hatte. Während den letzten Jahren fühlte ich mich immer öfter sehr rastlos. Ein oder zwei Jahre vorher hatte ich meinen Job gekündigt, war aber überredet worden, weiter zu machen. Nun aber wurde dieses innere Gefühl stärker als je zuvor. Trotz all dem Wissen und den Erfahrungen die ich mir angeeignet hatte, sowie auf der Suche nach meinem Innern, hatte ich keine Idee was ich als nächstes tun sollte. Ich fühlte das wenn ich einfach eine andere Arbeit annehme, würde das überhaupt nichts lösen. Sollte ich sowieso aufgeben? Als ein letzter Versuch inspiriert zu werden, was ich als nächstes tun sollte, nahm ich Teil bei den Dänen als einziger Ausländer. Gast-Lehrerin war ein Englisches Medium und Ihr Partner. Teil der Übungen war dazu da, uns darauf vorzubereiten, einen ” spirituellen –Service ” am Ende der Woche abzuhalten.(.... etwas das sie seit Jahren taten ) Als ich abreiste sagte das englische Paar, ich sollte sie doch in England besuchen. Ich hatte nicht sehr viel mit ihnen gesprochen während der ganzen Woche und dachte bei mir, das es nach so einem Anlass, nur aus Höflichkeit gesagt wurde. Nach dieser Woche war ich Antworten auf meine persönlichen Fragen nicht näher gekommen. England (1999-2000 ) Sehr zu meinem Erstaunen, kontaktierte sie mich ein paar Monate später und fragte mich ob ich an einem Workshop in der Schweiz teilnehmen möchte, verbunden mit einem Besuch bei ihnen. Der Workshop zog mich nicht wirklich an aber mehr von England zu sehen war ein, seit Jahren, von mir gehegter Wunsch. Ich nahm die Einladung an und verbrachte 2 Wochen mit Ausflügen nach Avebury, Stonehenge, Tintangle Castle, Glastonbury und anderen Orten in der Umgebung. Nebenbei besuchten wir auch ihre Services in den ” Spiritual- Kirchen ” Ein halbes Jahr später wurde ich eingeladen, als Lehrer zusammen mit ihr als Medium einen wöchigen Workshop zu gestalten, mit Heilen und Medialität als Themen. Mit Leuten aus England und der Schweiz, mit simultaner Übersetzung......das war eine Erfahrung. |
|
||
Die Entscheidung ( 1999 – 2001 ) Im Herbst 1999 wusste ich, das ich eine Entscheidung fällen musste. Ich hatte versucht ” den Richtigen ” Zeitpunkt abzuwarten, verstand aber, das er nie kommen würde. Ich war ausgebrannt, dies war nicht etwas, das mit einem langen Urlaub oder einer anderen Arbeit, kuriert werden konnte. Ich hatte das Gefühl meinen Lebensvertrag erfüllt zu haben- wenn da so etwas war. Obwohl ich nicht wusste was ich wollte, wusste ich genau was ich nicht wollte. Ich dachte in praktischer, arbeitsmässiger und für mich selber Weise und entschied meinen Job definitiv im Dezember zu kündigen und wusste das ich noch bis am 31. März zu arbeiten hatte. Ich erhöhte meine Hypothek auf dem Haus, so viel wie möglich war und hatte so genug Geld um Miete und andere Lebensunterhaltskosten für ein Jahr oder so zu bezahlen....genug Zeit zum herausfinden...? Im Sommer 2000 gestaltet ich, nach Nachfragen von vielen Leuten, ein Zimmer im Haus, in einen Heil und Massage Raum um. Ich verbrachte in diesem Zimmer viele schöne Momente. Ich machte ein paar Reisen und das Jahr und das Geld verrannen. Ich wollte das Haus verkaufen, wusste alles in ihm- sowie mein altes Leben- mussten mit ihm gehen. Was nun....? |
|
||
Schweiz ( 2001 ) Am Workshop in 1999 in der Schweiz traf ich Christine. Sie organisierte den Workshop zusammen mit einer Kollegin und machte auch die Übersetzung. Ich war zu diesem Zeitpunkt Single und nicht interessiert an einer neuen Beziehung, ganz speziell zu diesem Zeitpunkt in meinem Leben. Nach dem Workshop blieben wir aber in Kontakt. Sie und Ihre Kollegin mieteten zusammen ein 2 Familienhaus, ungefähr 50 Kilometer von Zürich entfernt. Zu jener Zeit war mein Haus zum Verkauf ausgeschrieben. Sie offerierten mir freundlicherweise für eine Weile zu ihnen in die Schweiz zu kommen Im Juli kam ich mit ein paar Taschen, ausgelaugt, in einem Land an, dessen Sprache ich nicht konnte, um mit jemanden zusammen zu leben, den ich nicht besonders gut kannte. Definitiv bewegte ich mich ” auf sehr dünnem Eis ” . Beide arbeiteten, so hatte ich oft Zeit für mich selber. Ich surfte im Internet, ging spazieren und schrittweise begann ich die Pastellkreiden auszuprobieren, welche ich mitgebracht hatte. Ein Geschenk das Christine mir vorher mal gab. Ich sah kaum Fernsehen, speziell wenn ich alleine war, ( die
meisten Kanäle waren in deutscher Sprache) aber eines Tages
entschied ich CNN im Hintergrund laufen zulassen, während
ich im Haus beschäftigt war. Nur ein paar Minuten nachdem
ich den Fernseher startete, waren Unterbrüche im Programm
für die Schlagzeilen....Es war der 11. September 2001. |
|
||
Juni 2004 Ich habe meine Zeit zum Malen , gegen Computer Grundkenntnisse, Programme und Websitegestaltung ausgewechselt. Es ist fast ein Jahre her, seit ich mein letztes Bild gemalt habe. Vielleicht schon bald, finde ich wieder Zeit um Malen zu können. Oftmals in Gedanken aber nicht so oft Ausgedrückt, werde
ich diese Gelegenheit nun nutzen, um zu Danken, meinen Eltern,
meiner Familie, Freunden, Kollegen sowie allen Andern die ich in
meinem Leben getroffen habe, auch die, die mich sehr Herausforderten. Jeder von
Euch gab mir in unterschiedlichster Art und Weise die Möglichkeiten
zu lernen, zu wachsen und Erfahrungen zu teilen. Arnfinn
|
|
||
You are here : About Me |
Nr.: 1.15 |
| © 2004 Arnfinn Rølvåg |


